Samvalg (shared decision-making) og psoriasis – en systematisk oversiktsartikkel om kvalitative og kvantitative studier

Marie Hamilton Larsen | Mar 2019 | Dermatologi |

Marie Hamilton Larsen
postdoktor,
Avdeling for tverrfaglig helseforskning,
UIO

Anne Lene Krogstad
dermatolog, ph.d, ass. professor,
Sahlgrenska sjukhus  

Kåre Birger Hagen,
seniorforsker,
Nasjonal kompetansetjeneste
for revmatologisk rehabilitering,
Diakonhjemmet Sykehus

Astrid Klopstad Wahl,
professor,
Avdeling for tverrfaglig
helseforskning,
UIO

Samvalg, eller «shared decision-making», er et relativt nytt begrep som innebærer at pasientene i samarbeid med helsepersonell kommer frem til og tar beslutninger om undersøkelses- og beslutningsmetoder.1 Samvalg vil derfor si at pasientenes preferanser, verdier og personlige forhold påvirker behandlingsvalgene.2  På denne måten vil en kombinasjon av medisinsk evidens og pasientens preferanser ha større sannsynlighet for å føre til bedre helseutfall. Ved kronisk sykdom vil pasientens verdier og preferanser være en kritisk faktor. Egenmestring og behandlingsvalg trenger å bli revidert og repetert, noe som indikerer et behov for et pågående partnerskap mellom det kliniske behandlingsteamet og pasienten.3  Samvalg er et tema som har fått lite oppmerksomhet relatert til psoriasis og derfor var hensikten med denne oversiktsartikkelen å utforske «shared decision-making»/samvalg i psoriasisforskning ved å besvare følgende forskningsspørsmål: Hva viser forskningslitteraturen om psoriasis i forhold til samvalg, og hva er effektene av intervensjoner som inneholder elementer av samvalg for pasienter med psoriasis?  Metode Vi har benyttet følgende definisjon av samvalg: «Shared decision-making is a process in which clinicians and patients work together to clarify treatment, management or self-management support goals, sharing information about options and preferred outcomes with the aim of reaching mutual agreement on the best course of action».4 Det ble gjennomført et systematisk litteratursøk i samarbeid med bibliotekar i følgende databaser; PubMed, Scopus, Ovid MEDLINE, EMBASE, CINAHL og PsycINFO frem til januar 2018. Vi håndsøkte også etter samvalg-relevante artikler i relevante tidsskrifter og i referanselistene til inkluderte artikler.  Vi valgte å inkluderte studier med flere ulike design for å kunne favne litteraturen på best mulig måte. For detaljer om litteratursøket henvises det til originalartikkelen. To av forfatterne (AKW & MHL) gjennomgikk først titler og abstrakt, og vurderte relevansen uavhengig av hverandre. Så ble fulltekst av relevante studier behandlet på samme måte.  Dataanalyse Vi benyttet tematisk analyse med en induktiv...