Sårtilheling ved diabetes: Glykemisk kontroll – har det noen betydning?

BestPractice | Jul 2016 | Diabetes / Hjerte-Kar | Fastleger |

Av Margrete Berdal, lege, tilknyttet Metabolsk og Nyremedisinsk Forskningsgruppe, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Tromsø God glykemisk kontroll er viktig ved forebygging av seinkomplikasjoner hos personer med diabetes. En ny studie av sårtilheling i relasjon til glykemisk kontroll viser at verdien av hemoglobin A1C (A1C) kan ha betydning for hvor mye et sår gror per døgn. Studier har vist at 84 % av amputasjonene som foretas hos personer med diabetes, forutgås av fotsår, og fra USA rapporteres det at omkring 15 % av alle personer med diabetes vil få fotsår i løpet av livet.1,2 I en populasjonsbasert spørreundersøkelse fra vårt eget land (Nord-Trøndelag) svarte 10 % av deltakerne ≥20 år med diabetes at de hadde hatt fotsår som ikke grodde i løpet av 3 uker.3 - Hvorfor er sårtilhelingen redusert ved diabetes? Det er gjort mye forskning for å finne svar på dette spørsmålet, men mye er fortsatt uavklart. Cellulære prosesser ved sårtilheling Tilhelingsfasene som et sår gjennomgår under normale forhold, med tidsmessig overlapping: Inflammasjon, vevsdannelse og remodellering av vevet, er forstyrret på ulike måter ved diabetes.4,5 I den tidlige fasen, inflammasjonsfasen, skjer tilstrømning av granulocytter og makrofager i sårområdet. Funksjonen i disse cellene er nedsatt ved diabetes.6,7,8 Dette kan ha betydning for økt tendens til infeksjon som spiller en viktig rolle for nedsatt sårtilheling ved sykdommen. I tillegg til infeksjonsbekjempelse bidrar makrofagene i sårområdet, sammen med andre celletyper (keratinocytter, fibroblaster, endotel), til produksjon av vekstfaktorer og cytokiner (insulin-like growth factor-1, IGF-1; platelet-derived growth factor, PDGF; transforming growth factor- β1, TGF- β1; interleukin-1β, IL-1β).4 Disse medvirker til dannelse av kapillærer, kollagen og epitel i såret (vevsdannelsesfasen). Ved diabetes har eksperimenter vist redusert fibroblastproliferasjon og vevsdannelse.5,9,10 Dette kan igjen ha sin bakgrunn i reduserte mengder av vekstfaktorer som man har påvist i sår hos mennesker og gnagere med sykdommen (IGF-1,...