Smerte kan begrense fysisk aktivitet og sosial deltagelse hos pasienter med CFS/ME

Elin B. Strand | Jun 2019 | Psykiatri / Neurologi |

Elin B. Strand
førsteamanuensis, ph.d.,
VID vitenskapelige høgskole,
Fakultet for helsefag, Diakonhjemmet Oslo,
Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME,
Oslo universitetssykehus

Pasienter med kronisk utmattelsessyndrom og myalgisk encefalopati (CFS/ME) rapporterer en rekke symptomer. For å tilfredsstille Canada-kriteriene,1 som er et av de to diagnosekriteriene som anbefales brukt av Helsedirektoratet,2 kreves det betydelig redusert funksjon når man sammenlikner pasientens liv før og etter sykdomsstart. Symptomene skal være nyoppståtte (ikke livslange) og må ha vært til stede i mer enn 6 måneder før diagnosen kan settes.  I kriteriene inngår for eksempel søvnplager, anstrengelsesutløste symptomer og sykdomsfølelse, såkalt PEM (Post-exertional malaise), problemer med hukommelse, konsentrasjon og uvanlig sensitivitet for ulike sansestimuli eller rapportering av kroppslige smerter.  Diagnosekriteriene spesifiserer i liten grad smertesymptomet. Det er derfor stor variasjon innad i pasientgruppen med hensyn til hvor de kjenner smerte eller hvor intense, hyppige og plagsomme smertene oppleves. Hos pasienter som er diagnostisert med CFS/ME (basert på Canada-kriteriene) er smerte lite utforsket. Derfor vet vi også mindre om hvordan smertebildet ser ut, utbredelse og assosierte faktorer.  Erfaringer fra praksis tyder på at smerte er et vanlig symptom som kan påvirke pasienters aktivitet og utfoldelse. En nyere undersøkelse om smerte hos voksne CFS/ME-pasienter fant at de med mest smerte også hadde større begrensninger i fysisk funksjon.3 Det er særlig gjennom kontakt med de mer alvorlig CFS/ME-syke at det har blitt tydelig at smerte ikke bare begrenser, men også oppleves som noe uforutsigbart, uforståelig og til dels skremmende. Angst og depresjon er ganske vanlig hos pasienter med ulike vedvarende utmattelsestilstander og knyttes både til omfang, intensitet og forløp.4-6  Å leve med smerter kan hos noen føre til psykiske reaksjoner i form av stress, angst og depresjon, som igjen kan ha negativ innvirkning på utvikling av smerter.7 I klinikken kan vi se at enkelte pasienter er bekymret for å bevege seg av frykt for forverring av symptomene, mens andre pasienter er mer bekymret for om smerten er et tegn på...