Søvnkvalitet hos pasienter med avansert kreftsykdom og kort forventet levetid – en observasjonsstudie med subjektive og objektive målemetoder for søvn

Gunnhild Jakobsen | Mar 2020 | Onkologi /hematologi |

Gunnhild Jakobsen
ph.d.,
Institutt for klinisk og molekylær medisin,
Fakultet for medisin og helsevitenskap,
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim,
Kreftklinikken,
St. Olavs hospital,
Universitetssykehuset i Trondheim

Pål Klepstad
avdelingssjef/professor,
Klinikk for anestesi og intensivmedisin,
St. Olavs hospital,
Universitetssykehuset i Trondheim,
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk,
Fakultet for medisin og helsevitenskap,
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim

Morten Engstrøm
overlege/forsker, ph.d.,
Seksjon for klinisk nevrofysiologi,
St. Olavs hospital,
Universitetssykehuset i Trondheim,
Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap,
Fakultet for medisin og helsevitenskap,
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim

SAMMENDRAG Avansert kreftsykdom giver ofte komplekse symptomer - for eksempel søvnforstyrrelser som reduserer smertetoleranse og svekker livskvalitet. Kreftpasienter har 25-30 % mer søvnforstyrrelser enn friske, og søvnkvaliteten undersøktes ved hjelp av søvnmåling hos inneliggende pasienter i en observasjonsstudie i august 2019. Målingerne var både subjektive og objektive, men en tredjedel av pasientene hadde problemer med å rapportere, og objektive målemetoder er derfor avgjørende for informasjonen om søvnkvalitet. Metoderne kan dessuten avdekke årsaker til søvnforstyrrelser hos kreftpasienter som bruker opioider og har kort forventet levetid. Pasienter med avansert kreftsykdom har ofte et komplekst symptombilde. Søvnforstyrrelser reduserer toleransen for smerte og svekker livskvaliteten.1 Studier viser at pasienter med avansert kreftsykdom rapporterer 25-30 % mer søvnforstyrrelser enn friske.2,3 Vi undersøkte søvnkvalitet ved hjelp av subjektiv og objektiv søvnmåling hos inneliggende pasienter med avansert kreftsykdom i en observasjonsstudie som ble publisert i Supportive Care in Cancer i august 2019.4 I kliniske studier bør søvnmåling gjennomføres ved en kombinasjon av pasientrapportert (subjektiv) søvn og objektiv registrering.1,5 Eksempler på objektiv registrering av søvn er polysomnografi (PSG) og aktigrafi. PSG er gullstandarden for objektiv søvnregistrering, og er en ressurs- og tidkrevende undersøkelse av søvn, med skåring av søvnstadier basert på EEG-aktivitet, øyebevegelser og muskelspenning.6 Aktigrafi (se figur 1) er et enklere og mer brukervennlig alternativ, hvor søvn estimeres ved hjelp av et instrument som måler armbevegelse/kroppsbevegelse og lysnivå i omgivelsene.7 En kombinasjon av subjektive og objektive målinger gir informasjon om for eksempel total søvntid per natt, hvor mange minutter det tar å sovne, antall minutter våkenhet i løpet av natten og søvneffektivitet (total søvntid dividert på tid i sengen, oppgitt i prosent). Tidligere søvnstudier av pasienter med avansert kreftsykdom har i hovedsak benyttet subjektive målinger.8Pasientrapportert søvn kan imidlertid være problematisk i denne pasientgruppen. Pasientenes evne til å rapportere om søvn kan være påvirket av høy og varierende symptomintensitet.9...