Spiseproblemer og spiseforstyrrelser hos voksne

Jan H. Rosenvinge | mai 2019 | |

Jan H. Rosenvinge
professor,
Institutt for psykologi,
UiT – Norges arktiske universitet

Spiseproblemer og spiseforstyrrelser forbinder vi gjerne med barn og unge, men er disse også relevante for voksne? Spiseforstyrrelser omfatter anorexia nervosa, bulimia nervosa og overspisingslidelse. Ved anoreksi ser man selvfremkalt lav vekt, ved bulimi ser man ofte normalvekt, men med ukentlige eller hyppigere hemmelige episoder med overspising og oppkast. Ved overspisingslidelse ser man ikke oppkast eller kalorireduserende metoder, noe som skaper sterk kobling til overvekt.  Felles underliggende problematikk knyttet til avvikende kroppsbilde og lav selvfølelse, samt mer latente fenomener, som affektregulering og problemer med interpersonlige relasjoner,1 kan forklare transdiagnostiske overganger. Spiseproblemer defineres både som subkliniske spiseforstyrrelser og som mer atypiske spisevaner eller spisemønstre.  Samlet prevalens for alle de tre formene for spiseforstyrrelser beregnes til rundt 4-5 %, og overspisingslidelse anses som den mest vanlige.2 En nyere norsk studie3 indikerer en insidens av anoreksi fra 18 - ≈40/100.000, og det er estimert at om lag 50 000 norske kvinner mellom 15 og 45 år har en behandlingstrengende spiseforstyrrelse.4  Forekomst av alvorlige spiseforstyrrelser vil variere fordi diagnosekriterier har endret seg over tid. Variasjon i forekomst av spiseproblemer kan i særlig grad variere (10-70 %) på grunn av ulike screeningmetoder og fordi slike spiseproblemer grenser til en statistisk normalitet i befolkningen.  Det er særlig de psykologiske etiologimodellene som nærmest forutsetter at spiseforstyrrelser er nøye forbundet med alder. En hovedgrunn er at slike modeller tar utgangspunkt i anoreksi, som inntil 1980 var den eneste identifiserte spiseforstyrrelsen, og at denne lidelsen debuterer i barne- og ungdomstiden. Debut av andre spiseforstyrrelser kan skje i ung voksenalder, men da gjerne sammen med en lang sykehistorie med anoreksi. Både norske og internasjonale epidemiologiske studier5,6,7 kan indikere at spiseproblemer når en topp i tenårene, for å så å dabbe av med voksenalderens sosiale kontroll og forpliktelser. En slik kunnskap om det naturlige forløpet kan moderere behovet for forebyggelse og...