Sykdomsbyrde ved atopisk dermatitt

Bobby Zachariae | okt 2019 | Dermatologi |

Bobby Zachariae
professor, cand.psych., dr.med.,
Enhet for psykoonkologi og helsepsykologi,
Kreftavdelingen, Aarhus Universitetshospital
og Psykologisk Institutt,
Aarhus Universitet

Atopisk dermatitt (AD) er en hyppig lidelse med prevalens på opptil 20 % blant barn og 10 % blant voksne.1 Årsakene til denne kroniske inflammatoriske hudsykdommen er komplekse og enda ikke kartlagt fullt ut, men de omfatter med stor sannsynlighet arvelige så vel som miljømessige faktorer, som bidrar til dysregulering av immunsystemet, svekkelse av hudbarrieren og sensibilisering overfor allergener.2 Sykdommen kan, som andre kroniske lidelser, ha en vesentlig forringende innflytelse på personens trivsel og livskvalitet. Det er i løpet av de siste årene utviklet en rekke generelle så vel som sykdomsspesifikke spørreskjemainstrumenter til måling av livskvalitet. Ved måling av livskvalitet blant AD-pasienter vil man således vurdere sykdommen og behandlingens innflytelse på personens fysiske, psykiske og sosiale funksjon og velvære.3  I studier av kroniske lidelser blant barn og unge har man ved å anvende slike instrumenter blant annet funnet at AD har den nest største negative innflytelsen på deres livskvalitet, kun overgått av spastisk lammelse.4 I studier av helserelatert livskvalitet blant voksne med hudlidelser finner man generelt at AD har den største negative innflytelsen på livskvaliteten, etterfulgt av psoriasis.5  Blant unge synes den forringede livskvaliteten i høy grad å henge sammen med den negative innflytelsen på deres sosiale liv, mens livskvalitetsforringelsene blant voksne i høyere grad ser ut til å henge sammen med omfanget av fysiske symptomer og den opplevde følelsesmessige belastningen.6 Det skal her bemerkes at korrelasjonenene som er funnet mellom objektive mål for sykdommens alvorlighetsgrad og livskvalitet er betydelig mindre enn man kunne forvente.  Dette kan blant annet skyldes at metodene som brukes til vurdering av hudsykdommes alvorlighetsgrad – for eksempel SCORAD7 ved AD og PASI ved psoriasis8 – ikke nødvendigvis vekter de forholdene som har størst betydning for pasientenes trivsel. Som man har sett for psoriasis9 har påvirkningen av synlige områder – for eksempel ansikt og hender, samt...