En viktig del av utredningen ved akutt hjerneinfarkt er å identifisere årsaken til hjerneinfarktet. Dette er fordi ulike årsaker kan kreve ulike sekundærprofylaktiske tiltak slik at risikoen for et nytt hjerneinfarkt på sikt blir så liten som mulig. Et viktig og ofte forekommende spørsmål er om pasienten bør behandles med antikoagulasjon eller platehemming. Ved hjerneinfarkt ...

Warfarin var lenge eneste tilgjengelige orale antikoagulant for slagprofylakse ved atrieflimmer. De siste årene har flere direkte virkende orale antikoagulasjonsmidler (DOAK) blitt godkjent for non-valvulær atrieflimmer. I 2011 fikk dabigatran (Pradaxa®) og rivaroxaban (Xarelto®) markedsføringstillatelse for denne indikasjonen, i 2012 apixaban (Eliquis®), og i 2016 kom edoxaban (Lixiana®) på det norske markedet. I en studie ...

De siste tyve årene har flere studier av idrettsutøvere vist høye prevalenser av AF, sammenlignet med tilsvarende aldersgrupper i den generelle befolkningen.1  Resultatene fra befolkningsstudier er mer sprikende, og det er usikkert hvordan moderat fysisk aktivitet påvirker risikoen for AF. AF gir blant annet en opptil fem ganger økt risiko for slag2 og kan redusere ...

Av Ellen E. Brodin, overlege, amanuensis, Hematologisk forskningsgruppe, Institutt for klinisk medisin, Hematologisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge Antikoagulasjonsbehandling med warfarin forebygger trombose og emboli ved en rekke tilstander som atrieflimmer, lungeemboli, dyp venetrombose og mekanisk hjerteklaff.1 Kvaliteten i warfarinbehandlingen vurderes oftest ved hjelp av tiden (prosent) pasienten har INR-verdier i terapeutisk område (TTR). Det er store ...

Av Sara Reinvik Ulimoen, lege, stipendiat, Hjertemedisinsk avdeling, Ullevål, OUS Etter publiseringen av flere store rate control vs. rhythm control-studier1,2 for et drøyt tiår siden, fikk frekvenskontroll der en aksepterer arytmien og regulerer ventrikkelfrekvensen, et oppsving som behandlingsprinsipp ved atrieflimmer (AF). Etterhvert har nok pendelen svingt noe tilbake, og det er mer fokus på at ...

Av Halvor Næss, overlege, Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, professor, Universitetet i Bergen og SESAM, Stavanger. De tre vanligste årsakene til akutt hjerneinfarkt er aterosklerose, småkarsykdom og atrieflimmer. Småkarsykdom er årsak til lakunære infarkt på grunn av okklusjon av små perforanter i hjernestammen eller dypt i storhjernen, mens aterosklerose  og atrieflimmer er årsak til emboliske hjerneinfarkt ...

Av Knut Tore Lappegård, professor, overlege, medisinsk avdeling, NLSH Bodø, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Tromsø Atrieflimmer (AF) er den hyppigst forekommende av alle vedvarende arytmier. I Sverige er forekomsten beregnet til ca. 3% av befolkningen eldre enn 20 år,1 noe som anslagsvis kan tilsi drøyt 100.000 personer med AF i Norge. Det er ...

Av Anne Hege Aamodt, overlege, ph.d., Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus Ut fra tidligere populasjonsbasert undersøkelse i Asker og Bærum ble det estimert at om lag 70.000 nordmenn har atrieflimmer.1 I en nylig publisert studie basert på det svenske pasientregisteret var prevalensen av atrieflimmer minst 2,9%. Omsatt til norske forhold kan det tyde på at bortimot ...

Av Irene Grundvold, overlege, ph.d.-stipendiat, kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål Forekomsten av atrieflimmer øker betydelig i befolkningen, og det forventes >50% økning av antall personer med atrieflimmer i Norge frem mot 2030.1 Til tross for bedrede behandlingsmuligheter kan det erfaringsmessig være vanskelig å opprettholde sinusrytme, og fokus har i de senere årene blitt rettet mot ...

Av Marius Myrstad, lege, stipendiat, Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus Det har lenge vært diskutert hvorvidt det er en overhyppighet av atrieflimmer blant utøvere av utholdenhetsidretter. Interessen for deltakelse i maratonløp, sykkelritt og lange skirenn har økt kraftig, ikke minst i Norge og Sverige. Det kan også se ut til at interessen for sammenhengen mellom trening ...

#Siste magasin

Diabetes / hjerte-karsykdommer

Nr. 23 • jun 2017
7. årgang
  • Kolesterolsenkende behandling
  • Diabetes
  • Overvekt hos barn og unge