Denne oversikten vil fokusere på effekter av aromatasehemmere på skjelettet, men Tamoxifen bør også nevnes i denne sammenheng. Aromatasehemmere (AI) (Aromasin, Anastrozole, Letrozole etc.) er nå primær behandling av postmenopausale kvinner etter operasjon for brystkreft. Behandlingen har vist klar reduksjon av risiko for residiv og mortalitet etter brystkreftdiagnosen. Behandlingen sikrer total suppresjon av østrogenproduksjon i ...

Brystkreft er en heterogen sykdom med store genetiske og kliniske ulikheter som påvirker overlevelse.1 Mikromiljøet i og omkring tumoren består av forskjellige typer av immunceller som interagerer med hverandre og med tumorcellene.2 Infiltrerende immunceller i brystkreft består ofte av forskjellige subpopulasjoner, og studier har vist at pasienter med tumor-assosierte lymfocytter har bedret overlevelse.3,4 Men det ...

Metaanalyser har konkludert med at trening er trygt for brystkreftpasienter. Det er rapportert få uønskede hendelser i forbindelse med trening, og trening har god effekt på fysisk form, reduserer fatigue og gir økt livskvalitet.1 Hele 80 % av alle studier som har undersøkt effekt av trening for kreftpasienter, er gjennomført med brystkreftpasienter,2 men det er ...

Brystkreft er den vanligste kreftformen som rammer kvinner, og tidligoppdagelse er viktig for god prognose.1 Hjørnestenen i diagnostisk utredning er mammografibilder av høy kvalitet hvor alt brystkjertelvevet er inkludert på bildene. Hvis man ser bort fra de apparattekniske aspektene i mammografiapparatene, er posisjonering og kompresjon av kvinnens/pasientens bryst de viktigste faktorene som påvirker bildekvaliteten. Radiografene ...

Fluor-deoxyglukose (FDG), et fluor-merket druesukker, er hjørnesteinen innen positronemisjonstomografi(PET)-avbildning. Kreftceller, men også makrofager og celler i hurtig deling, har stort sett meget høyt FDG-opptak. Funksjonell avbildning av FDG-opptak med PET viser sukkermetabolismen in vivo og er blitt et viktig bidrag til diagnostisk utredning innen flere medisinske grener, spesielt onkologi. Kreftceller har normalt et høyt glukose-opptak ...

Dagens og fremtidens helsetjenester bygger på to pilarer: Den aktive pasient og Det digitaliserte helsevesen.1-4 Den aktive pasienten har kunnskap om – og deltar i – beslutninger vedrørende egen helse. Nasjonal kreftstrategi 2013–2017 har den aktive pasientrollen som et sentralt innsatsområde, blant annet ved å fremme tilgang til informasjon om helsetilstand, behandlingsmuligheter, mulige bivirkninger og ...

Genetisk testing for arvelig bryst- og eggstokkreft tilbys i økende grad til kvinner nylig diagnostisert med bryst- eller eggstokkreft. Gentesten kan avdekke om sykdommen skyldes en nedarvet mutasjon i ett av de to brystkreft-genene BRCA1 eller BRCA2 (BReast CAncer gene), og svaret kan videre ha betydning for valg av behandling. En bekymring ved å tilby ...

Immunsystemet kan, som ved mange andre krefttyper, spille en rolle i utviklingen av brystkreft. Brystkreft er en heterogen sykdom med flere distinkte subtyper.1 Hittil har immunterapi vist begrenset effekt i behandling av denne krefttypen. Årsaker til dette kan ligge i at det ikke er blitt tatt tilstrekkelig hensyn til forskjeller mellom subtypene, og at immunterapi ...

Brystkreft er den vanligste kreftformen hos kvinner, og kjente risikofaktorer omfatter biologiske-, livsstils-, genetiske- og arbeidsrelaterte faktorer1,2 (se figur 1). Nattarbeid har i de fleste studier blitt foreslått som en mulig risikofaktor for utviklingen av brystkreft.3 Vi har tidligere vist at nattarbeid øker risikoen for brystkreft, spesielt blant kvinner som har jobbet mange år i ...

Brystkreft er den vanligste krefttypen og nest hyppigste dødelige kreftsykdommen hos kvinner verden over. Prevalensen av brystkreft varierer betydelig fra region til region, hvilket tyder på at miljøfaktorer bidrar i stor grad til sykdomsutviklingen.1 Kjente risikofaktorer omfatter genetiske forandringer, som mutasjoner i brystkreftgenene 1 og 2 (BRCA1 og BRCA2), endokrine faktorer og livstilfaktorer.1 Prevalensen av ...

#Siste magasin

Diabetes / hjerte-karsykdommer

Nr. 23 • jun 2017
7. årgang
  • Kolesterolsenkende behandling
  • Diabetes
  • Overvekt hos barn og unge