Angst, depresjon, traumerelaterte vansker og atferdsproblemer utgjør ca. 60 % av de vanligste årsakene til at barn og unge mellom 0-18 år henvises til psykisk helsevern i Norge.1 Videre vet vi at komorbiditet i denne aldersgruppen er vanlig, og at så mye som 40 % av unge som lider av én type mental lidelse også ...

Til enhver tid blir 5 % av befolkningen behandlet for depresjon, og i dag har vi mange gode og effektive behandlinger for sykdommen. Disse behandlingsformene vil først og fremst ha som mål å redusere de klassiske kjernesymptomene, som nedstemthet og manglende emosjonell reaktivitet.  Det er dokumentert i litteraturen og klinisk anerkjent at kognitive vansker ofte ...

Forskning på biomarkører som kan øke validiteten og reliabiliteten i diagnostiseringen av depresjon samt predikere behandlingseffekt, har fått økt oppmerksomhet de siste 50 årene, uten at dette har ført til bemerkelsesverdig fremgang. Blant faktorer som forhindrer feltet i å gjøre de store framskrittene, er det faktum at depresjon er en heterogen lidelse, og at dagens ...

I BestPractice-utgaven fra september 2017 skrev jeg om aktivitetsanalyse som en mulig metode for å finne objektive sykdomsmarkører ved affektive lidelser.1 Da hadde vi skilt mani fra bipolar depresjon og ulike kliniske presentasjoner av unipolar depresjon fra hverandre ved hjelp av detaljforskjeller i aktivitetsmønstre hos akuttinnlagte pasienter.2-4 I senere publikasjoner har vi undersøkt motorisk aktivitet ...

Antall personer med Alzheimers sykdom i verden øker raskt. I 2015 hadde 46,8 millioner mennesker Alzheimers sykdom, og det er estimert at 131,5 millioner vil ha sykdommen i 2050.1 Det fins foreløpig ikke noen kurativ behandling for Alzheimers sykdom. Derfor prøver man å finne måter å forebygge sykdommen eller bremse sykdomsutviklingen. Mange ulike risikofaktorer for ...

Depresjon er den vanligste psykiske lidelsen hos eldre personer. Forekomsten av depresjon vil øke når antallet personer over 65 år stiger i tiden fremover. Depresjon hos eldre er assosiert med nedsatt livskvalitet, funksjonstap og økt risiko for sykelighet og dødelighet.1 Kunnskap om forhold som har betydning for utvikling av depresjon hos eldre er derfor viktig. ...

Depresjoner ansees å ha multikausal etiologi.1 En forbindelse mellom depresjon og endringer i immunsystemet er vist i flere studier.2 Meta-analyser har konkludert med at nivåene av interleukin (IL)-6, tumor necrose faktor (TNF)-α,3 og IL-2 reseptor(R)4 er forhøyet ved Major Depressive Disorder (MDD). IL-6 og TNFα er betegnet som pro-inflammatoriske cytokiner, og IL-2R er en markør ...

Amming og depresjon

Psykiatri / Neurologi | Silje Marie Haga | 18. Jan 2018 kl. 10:53 |

Amming ansees som viktig blant kvinner i Norge, og det forbindes for mange med det å være god mor.1 Selv kvinner med omfattende ammevansker opprettholder ammingen til tross for at vanskene påvirker deres trivsel og velvære. Fordelene forbundet med amming strekker seg ut over næringsinnholdet i morsmelken og inkluderer nærhet mellom mor og barn, helsefremmende ...

Følelser står sentralt i menneskers eksistens og livsutfoldelse. Følelsene har også sentrale roller i de fleste psykiske lidelser – enten de er for sterke, flate, ustabile eller sosialt upassende. Det er åpenbart at noen mennesker kontrollerer sine følelser i større grad enn andre. Hvilken rolle har kognitive kontrollmekanismer i en typisk «følelsessykdom» som depresjon? I ...

Pasienter med kroniske ryggsmerter rapporterer hyppig om andre plager i tillegg. Pågående mentale lidelser er hyppigst rapportert, med en prevalens på opptil 65 prosent av pasientene.1 Dårlig regulert Hypotalamus-hypofyse-binyrebarkakse (HPA) har vært foreslått som en underliggende årsak til mentale lidelser som depresjon og angst,2,3 og som underliggende faktor i utviklingen av akutte og kroniske ryggsmerter.4 ...

#Siste magasin

Lungemedisin

Nr. 32 • juni 2019
9. Årgang
  • Lungekreftscreening
  • Pleuraempyem
  • Alvorlig astma