Av Robert A. Burman, allmennlege, forsker/ph.d.-kandidat, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni Helse og Universitetet i Bergen Brystsmerter er et viktig og hyppig forekommende symptom ved akutt sykdom utenfor sykehus. Det er velkjent at brystsmerter kan være uttrykk for alvorlig hjertesykdom som krever rask diagnostikk og behandling, ofte på sykehus. Det som er mindre kjent er ...

Av Per Omvik, professor, Hjerteavdelingen, Haukeland universitetssjukehus, Institutt for indremedisin, Universitetet i Bergen Fenomenet “White coat” blodtrykk – eller på norsk “hvit frakk” – eller “legeskrekk” blodtrykk har vært kjent så lenge man har kunnet måle blodtrykk. Allerede Scipione Riva-Rocci, som oppfant blodtrykksmåleapparatet i 1896, understreket at blodtrykksmåling måtte foregå under strengt standardiserte betingelser, deriblant ...

Av Lars Thomassen, professor, overlege, ph.d., Senter for nevrovaskulære sykdommer, Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus, Bergen Hjerneinfarkt er en heterogen sykdomsgruppe med en varierende etiologi. Den patofysiologiske fellesnevneren for de fleste hjerneinfarkter er en cerebral arterieokklusjon med påfølgende cerebral iskemi og en irreversibel celledød som øker i omfang over tid.1 Det overordnede målet for behandlingen er ...

Av Stefan Agewall, professor, overlege, Hjerteklinikken, Oslo universitetssykehus Ullevål Koronar hjertesykdom (CHD) er den ledende årsaken til dødelighet i den industrialiserte verden, og vil kanskje også snart være det i andre deler av verden. Behandling av hjerteinfarkt (MI) har endret seg dramatisk i løpet av de siste 20 årene. Invasive intervensjoner og aggressiv farmakologisk behandling ...

Av Linda Ernstsen, ph.d. i Helsevitenskap, førsteamanuensis, Avdeling for sykepleie, Høgskolen i Sør-Trøndelag Den markante nedgangen i iskemisk hjertedødelighet de siste tiårene tilskrives både primær- og sekundærforebyggende tiltak.1 Samtidig viser studier at det eksisterer betydelige sosiale forskjeller i iskemisk hjertedød, der forskjellene fremstilles som spesielt store i de skandinaviske landene.2,3 En vesentlig del av forklaringen til ...

Av Anne Kristine Gulsvik, konstituert overlege, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Ullevål Torgeir Bruun Wyller, professor, overlege, Geriatrisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Ullevål Mangel på fysisk aktivitet har antatt epidemiske proporsjoner i den industrialiserte verden, og fysisk aktivitet er en av de viktigste modifiserbare faktorer som avgjør risikoen for kronisk sykelighet og høy dødelighet i befolkningen generelt. ...

Av Ellen E. Brodin, overlege, amanuensis, Hematologisk forskningsgruppe, Institutt for klinisk medisin, Hematologisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge Antikoagulasjonsbehandling med warfarin forebygger trombose og emboli ved en rekke tilstander som atrieflimmer, lungeemboli, dyp venetrombose og mekanisk hjerteklaff.1 Kvaliteten i warfarinbehandlingen vurderes oftest ved hjelp av tiden (prosent) pasienten har INR-verdier i terapeutisk område (TTR). Det er store ...

Av Harald Edvard Mølmen Hansen, MD, ph.d, Norges Tekniske-Naturvitenskapelige Universitet, Det Medisinske Fakultet, Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk, Trondheim Fysisk aktivitet er anbefalt som et effektivt tiltak for forebygging og behandling ved alle nivåer av hypertensjon.1 Det er velkjent at fysisk aktivitet reduserer blodtrykket både hos normotensive og hypertensive, men mest hos hypertensive personer.2 Utholdenhetstrening er ...

Av Sara Reinvik Ulimoen, lege, stipendiat, Hjertemedisinsk avdeling, Ullevål, OUS Etter publiseringen av flere store rate control vs. rhythm control-studier1,2 for et drøyt tiår siden, fikk frekvenskontroll der en aksepterer arytmien og regulerer ventrikkelfrekvensen, et oppsving som behandlingsprinsipp ved atrieflimmer (AF). Etterhvert har nok pendelen svingt noe tilbake, og det er mer fokus på at ...

Av Ulrike Waje-Andreassen, overlege, PhD, Senter for Nevrovaskulære sykdommer, Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Bergen Begrepet «slagenhet» ble allerede i 1969 presentert in «The American Journal of Nursing» som en geografisk definert enhet med 4 senger og kompetent personale.1 Målet var å redusere både vaskulær morbiditet og mortalitet gjennom intensiv pleie, siden man ikke hadde hatt ...

#Siste magasin

Fastleger

Nr. 32 • oktober 2019
9. Årgang
  • Lavkarbokosthold
  • Diabetes type 2
  • Pasientperspektiver