Selv om risikofaktorer for hjerneslag og koronar hjertesykdom hos friske personer til en viss grad overlapper, er risikofaktorer for hjerneslag i mindre grad kjent. Denne artikkelen er basert på en nylig publisert originalartikkel fra gruppen Oslo Ischemia Study. Hva vet vi fra før om risikofaktorer for hjerte-/karsykdom hos friske personer? Fra tidligere er det godt ...

Vi lever lenger, men de aller fleste må leve med en kronisk sykdom eller sekvele etter sykdom i flere år. Det er sykdommene vi lever med som i et samfunnsperspektiv forårsaker det største helsetapet.1 Hjerneslag er en av disse folkesykdommene som gjennom livet rammer rundt en av fem kvinner og en av seks menn.2  Vi ...

Daglige aktiviteter (activities of daily living – ADL) er et anbefalt mål på effekten av rehabilitering etter hjerneslag.1 Forskning viser at tidlig, støttet og koordinert utskriving (early supported discharge – ESD) fra slagenhet til hjemmet, med videre rehabilitering mens pasienten bor hjemme, anbefales.2 Dette gjelder spesielt for pasienter som er lett til moderat rammet. Hvilken ...

En biopsykososial modell gir et tillegg til den mer tradisjonelle lineære biomedisinske modellen. Psykologiske og sosiale variabler er sentrale for en effektiv diagnostisering og behandling.1 Biopsykososiale modeller av ulike sykdommer kan således gi et mer integrert, systemorientert syn på helse og sykdom.2 Psykososiale variabler tilbyr en mer individualistisk og mindre mekanisk tilnærming til pasientbehandlingen. De biologiske ...

Målet for rehabilitering av pasienter etter hjerneslag er å gjenvinne best mulig fysisk og mental helse så raskt som mulig. I de senere år har utmattelse (fatigue) etter hjerneslag fått større oppmerksomhet i forskningen. En ny studie publisert i Neurology viser at pasienter som rapporter utmattelse i akuttstadiet på lengre sikt har dårligere fysisk helse, ...

Av Lars Thomassen, professor, overlege, ph.d., Senter for nevrovaskulære sykdommer, Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus, Bergen Hjerneinfarkt er en heterogen sykdomsgruppe med en varierende etiologi. Den patofysiologiske fellesnevneren for de fleste hjerneinfarkter er en cerebral arterieokklusjon med påfølgende cerebral iskemi og en irreversibel celledød som øker i omfang over tid.1 Det overordnede målet for behandlingen er ...

Av Halvor Næss, overlege, Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus I Norge rammes ca 15.000 av hjerneslag hvert år, hvorav ca 1/3 må leve med varig funksjonshemming. Behandling av hjerneslag inndeles normalt i tre områder: Akutt behandling, sekundær profylakse og rehabilitering. Denne artikkelen omfatter akutt behandling og sekundær profylakse. Det er bred enighet om at pasienter med ...

Av Halvor Næss, overlege, Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Alle pasienter mellom 15 og 50 år med akutt hjerneinfarkt i perioden 1988 til 1997 som var bosatt i Hordaland, ble inkludert i en populasjonsbasert studie. Sju risikofaktorer (hypertensjon, diabetes mellitus, røyking, hyperkolesterolemi, hjerteinfarkt, angina pectoris og claudicatio intermittens) kjent før hjerneinfarktet ble identifisert. En variabel som ...

Av Ole Morten Rønning, seksjonsoverlege, dr.med., Nevroklinikken, Akershus universitetssykehus Iskemiske hjerneslag er en heterogen sykdom med mange potensielle årsaker.  Billeddiagnostikk og kliniske karakteristika viser oss hvor skaden sitter og hvor stor den er, men ved for eksempel embolus som etiologi kan vi ikke med like stor sikkerhet bestemme hvor den kom fra. Det er åpenbart ...

Av Marte Mellingsæter, lege, stipendiat, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus og Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Selv om fall både er faglig spennende og potensielt skummelt for de involverte, har ikke alle fall kardiologisk interesse. Det er imidlertid nyttig å forsøke å skille ut disse. Mest fordi pasienter som faller av kardial årsak har ...

#Siste magasin

Fastleger

Nr. 32 • oktober 2019
9. Årgang
  • Lavkarbokosthold
  • Diabetes type 2
  • Pasientperspektiver