Av Ulrike Waje-Andreassen, overlege, PhD, Senter for Nevrovaskulære sykdommer, Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Bergen Begrepet «slagenhet» ble allerede i 1969 presentert in «The American Journal of Nursing» som en geografisk definert enhet med 4 senger og kompetent personale.1 Målet var å redusere både vaskulær morbiditet og mortalitet gjennom intensiv pleie, siden man ikke hadde hatt ...

Av Else Charlotte Sandset, lege, Ph.D., Nevrologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus Høyt blodtrykk i akuttfasen av hjerneslag er vanlig, og assosiert med residiv hjerneslag, død og dårlig funksjonsnivå.1,2 I tillegg har flere studier vist at forandringer og variabilitet i blodtrykk er forbundet med dårlig resultat.3 Hvorvidt høyt blodtrykk i akuttfasen av hjerneslag skal behandles eller ikke ...

Av Mona Skjelland, overlege, dr.med, Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet   Sammenhengen mellom patent (åpent) foramen ovale (PFO) og hjerneinfarkt er omdiskutert. Åpent foramen ovale er vanlig i normalbefolkningen, forekomsten anslås til omkring 25%.1 Det er økt forekomst av PFO blant pasienter som har kryptogene hjerneinfarkt sammenlignet med de som har hjerneinfarkt med kjent årsak, ...

Av Anne Hege Aamodt, overlege, ph.d., Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus Ut fra tidligere populasjonsbasert undersøkelse i Asker og Bærum ble det estimert at om lag 70.000 nordmenn har atrieflimmer.1 I en nylig publisert studie basert på det svenske pasientregisteret var prevalensen av atrieflimmer minst 2,9%. Omsatt til norske forhold kan det tyde på at bortimot ...

Av Christopher Elnan Kvistad, lege, ph.d.-kandidat, Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Pasienter med akutt hjerneinfarkt har ofte høyt blodtrykk ved ankomst til sykehus. Blodtrykket normaliserer seg ofte spontant etter få dager.1 Dette fenomenet blir kalt «akutt hypertensiv respons» og er definert som et blodtrykk som overstiger 140 mmHg systolisk eller 90 mmHg diastolisk ved akutt hjerneinfarkt.2 ...

Av Nicola Logallo, dr.med., Senter for nevrovaskulære sykdommer, Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus   Hjerneslag skyldes en plutselig forstyrrelse av blodsirkulasjonen i hjernen. Dette medfører vanligvis akutte kliniske symptomer og tegn, men kan også opptre uten klinisk entydige symptomer. Det er to hovedårsaker til hjerneslag: Hjerneinfarkt og hjerneblødning. Hjerneinfarkt, som utgjør ca. 80% av tilfellene, skyldes ...

Av Anne Hege Aamodt, overlege, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, leder av Norsk nevrologisk forening En effektiv slagkjede er avhengig av at alle ledd fungerer – gjenkjennelse av symptomer, rask og velorganisert prehospital transport til et klart definert sykehus der rask diagnostikk, behandling, utredning og rehabilitering foregår. Til tross for at retningslinjene for slagbehandling både i Norge ...

Av Antje Sundseth, konstituert overlege, Nevroklinikken, Akershus universitetssykehus Hjerneslag er en ledende årsak til død og uførhet i den vestlige verden. I Norge rammes cirka 15 000 personer hvert år av hjerneslag. Rask innleggelse i sykehus etter debut av hjerneslagsymptomer er avgjørende for å igangsette behandling så tidlig som mulig og dermed forbedre prognosen. Behandlingen ...

Av Anna Therese Bjerkreim, medisinstudent, forskerlinjestudent, Klinisk Institutt 1, Universitetet i Bergen Halvor Næss, professor, overlege, Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus, Universitetet i Bergen Omtrent 15.000 nordmenn rammes av hjerneslag hvert år. Insidensen forventes å øke etter hvert som det blir flere overlevende. I 90 prosent av tilfellene er årsaken hjerneinfarkt. Dersom du overlever et hjerneslag ...

Av Halvor Næss, overlege, Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus I Norge rammes ca 15.000 av hjerneslag hvert år, hvorav ca 1/3 må leve med varig funksjonshemming. Behandling av hjerneslag inndeles normalt i tre områder: Akutt behandling, sekundær profylakse og rehabilitering. Denne artikkelen omfatter akutt behandling og sekundær profylakse. Det er bred enighet om at pasienter med ...

#Siste magasin

Fastleger

Nr. 32 • oktober 2019
9. Årgang
  • Lavkarbokosthold
  • Diabetes type 2
  • Pasientperspektiver