Av Anne Hege Aamodt, overlege, postdok, Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Christian G. Lund, overlege, dr.med., Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Hjerneslag er den hyppigste årsaken til uførhet i den voksne befolkningen og den tredje hyppigste dødsårsaken i befolkningen. Livstidsrisikoen for hjerneslag er 1 av 5 for kvinner og 1 av 6 for menn i ...

Av Lars Thomassen, professor, overlege, Ph.d., Senter for nevrovaskulære sykdommer, Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus, Bergen En pasient med symptomer på akutt hjerneslag har i 85-90 % av tilfellene et hjerneinfarkt. Fellesnevneren ved akutt hjerneinfarkt er en arterieokklusjon med påfølgende cerebral iskemi og irreversibel celledød i et tidsavhengig forløp. Ved store okklusjoner dør nær 2 millioner ...

Av Lars Fjetland, seksjonsoverlege radiologisk avdeling, Stavanger universitetssjukehus og Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser Martin W Kurz, ph.d., seksjonsoverlege nevrologisk avdeling, Stavanger universitetssjukehus og Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser Akutt hjerneslag rammer ca. 15.000 mennesker i Norge hvert år. Hjerneslag er en av de hyppigste dødsårsakene, en av de vanligste grunnene til demens og den hyppigste årsaken ...

Av Christopher Elnan Kvistad, lege, ph.d.-kandidat, Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Pasienter med akutt hjerneinfarkt har ofte høyt blodtrykk ved ankomst til sykehus. Blodtrykket normaliserer seg ofte spontant etter få dager.1 Dette fenomenet blir kalt «akutt hypertensiv respons» og er definert som et blodtrykk som overstiger 140 mmHg systolisk eller 90 mmHg diastolisk ved akutt hjerneinfarkt.2 ...

Av Iris Brunner, fysioterapeut, PhD, Universitet i Bergen, Helse Bergen og Meland kommune Nedsatt motorisk funksjon er en av de hyppigste og mest fremtredende symptomene etter hjerneslag og rammer ca. 80 prosent av alle pasienter, ofte i form av en halvsidig parese av ansikt, arm eller bein. Motoriske utfall kan gi nedsatt motorisk kontroll, redusert ...

Av Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, førstelektor, Institutt for sykepleie og helse, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Siri Ytrehus, professor, Institutt for sykepleie og helse, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo   Hjerneslag rammer omlag 15.000 mennesker hvert år i Norge,1 og 60.000 personer lever med personlige tap etter hendelsen. Å leve med hjerneslag er utfordrende for alle involverte.2 Forskningslitteraturen ...

Av Else Charlotte Sandset, lege, ph.d., nevrologisk avdeling, OUS. Opp mot 80% av pasienter med akutt hjerneslag har blodtrykk over 140 mmHg.1 Det er mange postulerte årsaker til dette, som tidligere hypertensjon, stress, aktivering av nevroendokrine system, urinretensjon og Cushings refleks som følge av høyt intrakranialt trykk.2 Både hos pasienter med intracerebral blødning og hos ...

Av Anne Hege Aamodt, overlege, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, leder av Norsk nevrologisk forening En effektiv slagkjede er avhengig av at alle ledd fungerer – gjenkjennelse av symptomer, rask og velorganisert prehospital transport til et klart definert sykehus der rask diagnostikk, behandling, utredning og rehabilitering foregår. Til tross for at retningslinjene for slagbehandling både i Norge ...

Av Marie H. Ursin, ph.d.-student, spesialist i nevrologisk fysioterapi, Bærum sykehus, Vestre Viken HF Vi lever lenger, men de aller fleste må leve med en kronisk sykdom eller sekvele etter sykdom i flere år. Det er sykdommene vi lever med, som i et samfunnsperspektiv forårsaker det største helsetapet.1 Hjerneslag er en av disse folkesykdommene, som ...

#Siste magasin

FASTLEGER

Nr. 1 • desember 2019
1. Årgang
  • Venøs tromboembolisme ved kreft
  • Type 2-diabetes
  • Hepatitt E-virus