Er bronkial reaktivitet en risikofaktor for å utvikle kols?

| Ane Johannessen | 21. Feb 2019 kl. 4:44 |

Høy bronkial reaktivitet er vanlig hos kols-pasienter, og det er assosiert med både dårligere prognose og mortalitet. Fram til nå har det imidlertid ikke vært klart om bronkial reaktivitet er en prediktor for kols, eller om det tvert imot er en konsekvens av sykdommen, forårsaket av strukturelle og funksjonelle endringer i luftveiene. Bronkial reaktivitet er ...

Det er antatt at opptil 300 000 personer i Norge har kols, en sykdom som for mange innebærer redusert evne til å utføre de aktiviteter og gjøremål som er nødvendige eller ønskelige.1,2 Medikamenter, røykeslutt, fysioterapi og tverrfaglig rehabilitering som ofte inkluderer ergoterapi, er godt dokumenterte tiltak for å redusere konsekvensene av sykdommen og bedre livskvaliteten.3 ...

Kronisk obstruktiv lungesjukdom (kols) representerer store utfordringar for dei enkeltpersonane som får sjukdommen, dei pårørande og samfunnet. Kols har eit progredierande og svingande forløp, og vi har enno ikkje kurativ behandling.1 Pasientane må leve med plagsame symptom og funksjonsnedsetting. Dei får allereie ved diagnostisering vanlegvis sterke oppfordringar frå helsetenestene om å leve slik i kvardagen ...

Smerter hos personer med kols har fått økende oppmerksomhet det siste tiåret og er blitt anerkjent som et betydelig problem. Imidlertid viser studier at forekomsten av smerter ved kols varierer; fra 32 %1 opptil 82 %.2 Smertene er vanligvis moderate til sterke3 og oftest lokalisert i nakke, skuldre og korsrygg.2 De systemisk-inflammatoriske prosessene ved kols ...

Pasienter med en kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) har ofte psykologiske og fysiologiske problemer knyttet til sykdommen.1 Dette er spesielt fremtredende etter sykehusopphold som følge av sykdomsforverring.2,3 Studier har vist at flere pasienter uttrykker behov for informasjon og kunnskap om sykdommen etter sykehusopphold.4-6 Behandling av kols krever en innsats av pasientene selv. Det er derfor avgjørende ...

Kardiovaskulær sykdom bidrar til både morbiditet og mortalitet hos KOLS-pasienter. KOLS-pasienter har høyere nivå av hjertespesifikke troponin T (TnT) enn sammenlignbar gruppe uten KOLS, og TnT-nivået stiger under KOLS-eksaserbasjon. Nivået av TnT er også en sterk prediktor for risiko for død hos KOLS-pasienter. Mekanismene for TnT-forhøyelse hos KOLS-pasienter er ikke kartlagt endelig. Høy komorbiditet av ...

Obstruktive lungesykdommer (OLS), som astma og KOLS, karakteriseres av kronisk inflammasjon i bronkialslimhinnen og redusert luftstrøm. Forståelsen av astma og KOLS som to ulike sykdommer er blitt utfordret, og betegnelsen astma-kols overlapp (AKO) er introdusert.1 Vi ønsket å finne forekomst av AKO i en stor norsk befolkningsundersøkelse i tillegg til å kartlegge livsstil og symptomer ...

Selvfølelse viser til en overordnet opplevelse av å være verdifull og omhandler de grunnleggende positive og negative oppfatningene vi har av oss selv som person.1,2  Tidligere studier av selvfølelse blant personer med kronisk sykdom har vist at høy selvfølelse ikke bare er et gode i seg selv, men at det også har sammenheng med andre ...

Hva bør lungeleger kunne om EKG ved KOLS?

| Marte Strømsnes Larssen | 1. Feb 2018 kl. 2:56 |

Pasienter med KOLS har ofte, men ikke alltid, et unormalt EKG. Det er mange forskjellige avvik fra det normale EKG, uten noe sikkert mønster med økende grad av luftveisobstruksjon. Dog øker antall avvik fra det normale EKG med økende GOLD-klasse. Typiske funn er vertikal P-bølge og QRS-akse, økt P-bølgeamplitude (P-pulmonale) og reduserte QRS-amplituder (tabell 1). ...

Kronisk obstruktiv lungelidelse (KOLS) er en alvorlig og progressiv sykdom som medfører betydelig belastning for både pasienter og for helsetjenesten.1 Å ha en alvorlig grad av KOLS innebærer å måtte leve med en betydelig symptombyrde som har stor innvirkning på opplevelse av livskvalitet. Oppfølging av pasienter med KOLS ved hjelp av telemedisin har vist lovende ...

#Siste magasin

Diabetes / hjerte-karsykdommer

Nr. 30 • mars 2019
9. Årgang
  • Akutt koronarsykdom
  • Diabetes fotsår
  • Type 2-diabetes