Ved multippel sklerose (MS) oppstår celletap og irreversibel skade på nervevev fra sykdomsstart.1 Nevrologisk reservekapasitet og plastisitet kan i tidlige sykdomsstadier delvis kompensere for skadene når det kommer til opprettholdelse av normal nevrologisk funksjon, men med tiden tømmes kompensasjonsmulighetene, noe som medfører irreversibel symptomprogresjon og funksjonstap.2  Viktigheten av tidlig iverksatt sykdomsmodifiserende behandling er veldokumentert når ...

Nevrofilament light chain som markør for sykdomsaktivitet ved MS

| Kristin N. Varhaug, | 18. Jan 2019 kl. 4:20 |

Nevrofilamenter er nevronspesifikke komponenter i cytoskjelettet, som bidrar til nevronets struktur og opprettholdelse av størrelse og form. Det finnes fem subenheter av nevrofilamenter; nevrofilament light chain (NF-L), nevrofilament medium chain (NF-M), nevrofilament heavy chain (NF-H), α-internexin og nestin.1,2 Frigjøring av nevrofilamenter ut i spinalvæsken skjer ved aksonal skade, og høyt nivå av nevrofilamenter har derfor ...

Infeksjoner er en kjent komplikasjon til bruk av de nyere immunmodulerende medikamentene ved multippel sklerose (MS). Denne artikkelen vil fokusere på aspekter ved behandlingsvalg hos pasienter som har eller har hatt infeksjoner. MS er en kronisk nevrologisk sykdom og er den hyppigste ikke-traumatiske årsaken til invaliditet hos unge voksne. De senere årene har vi fått ...

Referatet gjenspeiler kun et lite utvalg av problemstillinger og faktaopplysninger. Også antall publikasjoner i referanselisten er minimalistisk i forhold til hva dette to-dagers symposiet rakk å formidle. Kjønnsaspekter og komorbiditeter ved Multippel Sklerose Styringsgruppen, professorene Jan Lycke, Finn Sellebjerg, Elisabeth G Celius og dosent Hanna Kuusisto, fikk honnør for valg av årets tema og utvalget av ...

Multippel sklerose (MS) er en kronisk autoimmun inflammasjonssykdom i sentralnervesystemet, som rammer unge voksne.1,2 I Norge er det omlag 11 000 mennesker som lever med tilstanden.3 Personer med MS får ofte balanseutfordringer som følge av ulike symptomer, slik som endringer i somatosensorisk funksjon, pareser, koordinasjonsforstyrrelser, synsproblematikk, fatigue og nedsatt evne til kontroll og aktivering i ...

Infeksjoner er en kjent komplikasjon til bruk av de nyere immunmodulerende medikamentene ved multippel sklerose (MS). Denne artikkelen vil fokusere på aspekter ved behandlingsvalg hos pasienter som har eller har hatt infeksjoner. MS er en kronisk nevrologisk sykdom og er den hyppigste ikke-traumatiske årsaken til invaliditet hos unge voksne. De senere årene har vi fått ...

Multippel sklerose og epilepsi

| Espen Benjaminsen | 22. Jan 2018 kl. 12:36 |

Gjennom praktisk klinisk arbeid fikk jeg inntrykk av at epilepsi var overrepresentert blant MS-pasienter. Da vi allerede hadde oversikt over MS-populasjonen i Nordland,1 var det mulig å bestemme forekomsten av epilepsi i denne gruppen.2 Det ble foretatt en grundig gjennomgang av journalene til de 431 pasientene med MS i Nordland per 01.01.2010. Å stille en ...

Forekommer migrene og spenningshodepine mer hyppig hos personer med MS enn i den generelle befolkningen? Flere studier har funnet en høyere forekomst av migrene hos personer med multippel sklerose (MS) enn i den generelle befolkningen, og det er store variasjoner i påvist prevalens som varierer fra 20 % til 69 %.1 En metaanalyse fra 2012 ...

MS-sykepleierfunksjonen i endring

| Randi Haugstad | 8. des 2017 kl. 9:46 |

Multippel sklerose (MS) er en kronisk betennelsessykdom i hjerne og/eller ryggmarg, og årsaken til MS er fortsatt ukjent.1 I Norge er MS-prevalensen 203 pr 100 000 innbyggere, og årlig insidens er 8.2 pr 100 000 innbyggere.2,3 Det finnes ennå ingen kurerende behandling for MS, men for pasienter med attakkvis MS (RRMS) er medikamenter som har ...

Seponering av natalizumab og fingolimod

| Trygve Holmøy | kl. 9:43 |

Natalizumab (Tysabri®) og fingolimod (Gilenya®) hemmer migrasjon av lymfocytter og har god effekt ved MS. I motsetning til cytotoksiske medikamenter som kanskje omprogrammerer immunsystemet (alemtuzumab, ocrelizuamb, rituximab og kladribin), kommer imidlertid sykdomsaktiviteten relativt raskt tilbake ved seponering. I noen tilfeller kan attakkene være kraftigere enn før oppstart. Selv om det er omdiskutert om dette skyldes ...

#Siste magasin

Diabetes / hjerte-karsykdommer

Nr. 30 • mars 2019
9. Årgang
  • Akutt koronarsykdom
  • Diabetes fotsår
  • Type 2-diabetes