De nordiske landene har lenge hatt terapianbefalinger for Parkinsons sykdom, utgitt av henholdsvis Interessegruppen for Parkinsons sykdom i Norge (senere videreført av Referansegruppen for Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser),1 Swedish Movement Disorder Society (SWEMODIS)2 og Danish Movement Disorder Society (DANMODIS).3 Disse tre behandlingsveiledningene var alle konsensusbaserte. Det vil si at de ble utformet av egne, nasjonale ...

Parkinsons sykdom (PD) er den nest vanligste nevrodegenerative sykdom og affiserer mer enn 1 % av den eldre befolkningen. Histopatologisk karakteriseres sykdommen av uttalt tap av dopaminerge nevroner i substantia nigra og cytoplasmiske inklusjoner, Lewy-legemer. Kardinalsymptomene bradykinesi, rigiditet og tremor opptrer når majoriteten av de dopaminerge nevronene er gått tapt og progredierer med økende grad ...

Av Espen Dietrichs, avdelingssjef, professor, dr.med., Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus I Norge har vi i mange år hatt tradisjon for å behandle med MAO-B-hemmeren Eldepryl® (selegiline) i håp om at dette skal kunne ha en positiv effekt på sykdomsutviklingen. Den nye ADAGIO-studien har vist at en annen MAO-B-hemmer Azilect® (rasagiline) kan være sykdomsmodulerende. Dette støtter ...

Av Ole-Bjørn Tysnes, avdelingsleder, professor, dr.med., Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus Parkinsons sykdom er en vanlig nevrodegenerativ sykdom med årlig insidens på 13/100.000 og prevalens i overkant av 1/1000. De motoriske symptomene bradykinesi, tremor og rigiditet er hovedkjennetegn ved tilstanden, men de siste årene er det godt dokumentert at ikke-motoriske symptomer som fatigue, apati, depresjon, kognitiv ...

Av Eirik Auning, overlege/ph.d.-kandidat, Alderspsykiatrisk avdeling, Ahus Arvid Rongve, overlege, ph.d., Alderspsykiatrisk seksjon og Forskningsseksjonen, Haugesund sjukehus Dag Årsland, professor, dr.med., Senter for eldremedisin, Stavanger Universtitetssjukehus, Karolinska institutet, Huddinge I 1996 ble internasjonale kliniske konsensuskriterier for diagnosen demens med Lewy-legemer (DLB) utarbeidet,1 og den regnes nå som den nest hyppigste degenerative demensformen etter Alzheimer demens ...

Av Tove Henriksen, overlege, Neurologisk Afdeling, Bispebjerg Hospital Parkinsons sykdom er med en livstidsrisiko på 2 % den nest hyppigste nevrodegenerative lidelse etter Alzheimers sykdom, og alder er den viktigste disponerende faktoren. Nåværende demografiske tendenser tyder på at forekomsten av Parkinsons sykdom vil fordobles omkring 2050. Diagnosen stilles fortsatt ut fra klinikken: Asymmetrisk bradykinesi ledsaget ...

Overlege Tove Henriksen ved Neurologisk Afdeling ved Bispebjerg Hospital i København gir i dette nummeret en fin oversikt over de tanker man kan gjøre seg ved oppstart av behandling mot Parkinsons sykdom. Ved denne sykdommen finnes det en rekke forskjellige legemidler å velge mellom. Dessuten gjør ulike strategiske oppfatninger, kulturforskjeller og behandlingstradisjoner at Parkinsons sykdom ...

Av Mathias Toft, assistentlege, Ph.D., Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Parkinsons sykdom er en kronisk, progredierende sykdom kjennetegnet av kardinalsymptomene tremor, rigiditet og akinesi, og en rekke ikke-motoriske symptomer. Graden av ulike symptomer varierer imidlertid betydelig blant pasientene. De motoriske symptomene er i stor grad forårsaket av degenerasjon av de nigrostriatale baner med påfølgende mangel ...

Av Antonie Giæver Beiske, ph.d., nevrolog, Nevrologgruppen, Oslo, MS Senteret Hakadal Fokus har de siste 20 årene blitt mer og mer rettet mot ikke-motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom. Selv om ikke-motoriske symptomer kan være svært invalidiserende med stor innvirkning på pasientens livskvalitet, avdekkes de ofte ikke ved rutinekontroll. Et av de hyppigste ikke-motoriske symptomer er ...

Av Antonie Giæver Beiske, ph.d., nevrolog, Nevrologgruppen, Oslo, MS Senteret Hakadal Fokus har de siste 20 årene blitt mer og mer rettet mot ikke-motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom. Selv om ikke-motoriske symptomer kan være svært invalidiserende med stor innvirkning på pasientens livskvalitet, avdekkes de ofte ikke ved rutinekontroll. Et av de hyppigste ikke-motoriske symptomer er ...

#Siste magasin

Lungemedisin

Nr. 32 • juni 2019
9. Årgang
  • Lungekreftscreening
  • Pleuraempyem
  • Alvorlig astma