Tanker om teledermatologi

BestPractice | Jul 2016 | Dermatologi |

Av Dagfinn Moseng, avdelingsoverlege, Hudavdelingen, Tromsø ”Opp som en bjørn, ned som en skinnfell”. Teledermatologi var mye omtalt i 90-årene da det ble etablert inntil ukentlige dermatologiske videokonferanser til Hammerfest og Kirkenes.1 En allmennlege satt sammen med pasienten i andre enden med både lyd- og bildekommunikasjon. Slik fikk befolkningen et tilbud om dermatologisk service uavhengig av avstand: Lokal hudklinikk med behandling og utredning av hudsykdommer med lokalt ansatt pleiepersonell og hudlege på videoskjerm noen dager i måneden. Pasienttilfredsheten er høy: Tilbudet er lett tilgjengelig i eget nærmiljø og man slipper lange fravær fra jobb og familie. Kvaliteten i behandlingen sikres ved dedikerte sykepleiere som jevnlig oppdaterer seg med kurstilbud lokalt og i nettverk. Noen tilstander egner seg etter vårt syn ikke for denne måten å undersøke på, sannsynligvis opptil 20 % av tilfellene.1 For eksempel er hodebunn og genitalia lite tilgjengelig, og sammen med suspekt maligne nevi ser vi slike pasienter i ordinær konsultasjon. Hørselsproblemer vanskeliggjør også kommunikasjon på denne måten. Bruk av telefontolk er heller ikke optimalt. Diagnostisk enighet når vi sammenligner med ordinær konsultasjon er høy1,2,3 og sammenlignbar med andre. De fleste pasienter er innenfor store diagnosegrupper som psoriasis og eksemer og kan greit diagnostiseres, en erfaren allmennlege bistår lokalt. Biopsering og mindre inngrep gjøres lokalt, samt testing og behandling. Avstandene her er store (henholdsvis 550 og 900 km), og transport til Tromsø foregår med fly. Således kan teledermatologi være økonomisk besparende sammenlignet med pasientreise til hudavdelingen i Tromsø, og over et visst volum også med ambulerende hudlege.4 Dessuten er tjenesten oftest lettere å organisere, da vilje og mulighet til ambulering varierer. Stillbilder Elektroniske henvisninger med bildevedlegg sendes kryptert via spesielt utviklede programmer. Tjenesten er "off-line", spesialisten kan se på henvisningene når det passer. Tjenesten regnes som volummodellen. I Tromsø etablerte vi først på 2000-tallet denne tjenesten. Mottatte henvisninger ble besvart...