Utfordringer for norsk dermatologi

BestPractice | Jul 2016 | Dermatologi |

Av Turid Thune, seksjonsoverlege, Hudavdelinga Haukeland universitetssjukehus, leder, Norsk Dermatologisk Selskap Selv om vi alle har en indre motstand mot forandring, må vi dermatologer innrømme at forandringene vi har opplevd innen hudfaget i løpet av de siste 10 årene stort sett har vært positive. Nye behandlingsmuligheter har nærmest revolusjonert faget. Selv om sengetallet har blitt sterkt redusert og mye mer av behandlingen foregår på dagavdelinger og poliklinikker, får pasientene stort sett den hjelpen de trenger. Men ikke noe fagfelt er statisk. Også i de kommende årene må vi regne med at utfordringene står i kø. Det er ingen hemmelighet at andelen eldre i Norge vil øke de nærmeste årene. De store etterkrigskullene blir snart pensjonister, og levealderen vil sannsynligvis bli høyere. Selv om de fleste eldre forventes å forbli ved god helse, må det antas at en like stor andel av de eldre også i framtiden vil ha sykdommer og helseplager som krever behandling. Det betyr at antallet eldre som er syke og vil ha behov for helsetjenester vil øke. De eldre vil leve med sine kroniske hudsykdommer inn i alderdommen. Andre hudsykdommer som er relatert til økende alder vil komme til. Som et eksempel vil jeg nevne kroniske leggsår. Venøs insuffisiens med leggsår er et stort problem i den eldre befolkningen. Allerede nå sliter hudavdelingene med å tilby diagnostikk og behandling til alle leggsårpasientene som har behov for, og ønsker hjelp i spesialisthelsetjenesten. Ansvar for pasienter med kroniske leggsår Problemet blir ikke mindre av at mange kommuner og fastleger nærmest fraskriver seg ansvaret for disse pasientene. Poliklinikkene fylles opp av sårpasienter som bare har behov for bandasjeskift. Når pasientene med kroniske leggsår først har fått en fot innenfor systemet, er det ofte vanskelig å få dem ut igjen. Ingen vil vedkjenne seg ”eieransvaret” for pasientgruppen. Det tar tid å...