man in bed

Vedlikeholdsbehandling for myelomatosepasienter i førstelinjebehandling

Fredrik Schjesvold | Aug 2019 | Onkologi /hematologi |

Fredrik Schjesvold
MD, ph.d.,
Leder, Oslo myelomatosesenter,
Oslo universitetssykehus

Overlevelsen for myelomatose i Norge har økt jevnt og trutt de siste 20 årene (Nasjonalt kvalitetsregister for lymfoide maligniteter utgitt av Kreftregisteret 2018). Man antar at dette i hovedsak skyldes bedret behandling i perioden, og dette startet med innføring av høydosebehandling med autolog stamcelletransplantasjon (HMAS) på 1990-tallet, etter at lite hadde skjedd siden innføringen av melfalan på 1950-tallet.  På 2000-tallet startet bølgen med nye medikamenter: først thalidomid, etterfulgt av lenalidomid og bortezomib. Senere har vi også fått pomalidomid, carfilzomib, bendamustin og panobinostat, noe som har gjort at median overlevelse har nådd 5 år, etter tidligere å ha vært under 3.  Dessverre er vi ikke i stand til å ta i bruk de største fremskrittene på grunn av negative avgjørelser i beslutningsforum. Vi er per i dag det landet i Vest-Europa (fra Hellas til Finland) som har dårligst tilgang på moderne behandlingsregimer for myelomatose (tabell 1). Hadde vi kunnet ta i bruk alle markedsførte regimer, ville det nok vært potensiale for en dobling av overlevelsen.  Men, i mangel på godkjente behandlinger, deltar vi i så mange studier vi kan. Per i dag er lenalidomid vedlikeholdsbehandling, etter førstegangs HMAS, standard behandling i de fleste vestlige land, med en overlevelsesgevinst på 2-3 år. Denne er ikke tilgjengelig i Norge. Ingen studier med andre medikamenttyper har vist sikre resultater på denne indikasjonen før den studien jeg skal omtale nå. Lenalidomid har, som sagt, veldig gode resultater, men 29 % av pasientene er nødt til å avslutte behandlingen på grunn av bivirkninger.1  De vanligste problemene er cytopenier (spesielt nøytropeni og anemi), diaré, tromboemboliske hendelser, «fatigue» (slapphet), og en liten økning i sekundære maligniteter. I tillegg er det usikkert om pasientene med høyrisikosykdom har den samme nytten som resten av pasientene. Det er altså behov for et alternativ.  Status for vedlikeholdsbehandling Det er gjort én studie...